For en gangs skyld skal jeg prøve å ikke være sarkastisk i innleggene mine. Vi får se hvordan det går... Jeg vil også få påpeke at tittelen ikke har NOE å gjøre med innlegget. Jeg kom bare ikke på noe annet :)
Folkediktning... Hva er egentlig folkediktning? Det virker logisk at folkediktning har eksistert så lenge menneskene har eksistert. En overlevererte historier om overlevelsesmetoder og andre nødvendige ting muntlig fra generasjon til generasjon, men det er vel ikke dette folk tenker på når en hører folkediktning. Når jeg hører folkediktning tenker jeg på Asbjørnsen og Moe. De eldgamle eventyrene, som riktig nok har overlevd muntlig opp igjennom århundrene, ble ikke skrevet ned før på 1800-tallet når disse to tappre mennene bestemte seg for å vandre Norge rundt for å samle opp de norske skattene. Eventyr, sagn, sagaer og viser er typisk folkediktning. Den Norske folkediktningen handler ofte om tusser og troll, magi og skoger. Dette er jo ikke så rart, for det var jo nesten bare skog i Norge for ikke så alt for lenge siden. Igjennom folkediktningen virker Norge utrolig mystisk og vilt! De mest kjente sagaene ble faktisk skrevet ned så tidlig som på 1200-tallet av vår alles Snorre! Disse sagaene handler ofte om helter som skal vinne en vakker jomfru.
Folkediktningen satte også sitt preg på kunsten. Åpene store landskaper, tåke, soloppgang, troll, fosser og skoger er typisk for malerier malt i Norge på 1800-tallet.
Språkelige forhold i middelalderen
for 14 år siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar