Språklige forhold i middelalderen

Yes da. Da var vi i gang med enda ett nytt innlegg. Hurra! Denne gangen er det Beowulf som er temaet. Når du nå leser, tenker du helt sikkert på filmen Beowulf, men det er ikke den jeg skal skrive litt om. Det er riktig nok samme Beowulf, men den beowulfen i dette innlegget oppstod rundt ca. 700-1000 e.Kr, ikke i et Hollywood studio. Beowulf så verdens lys først i et episk dikt på en bit av et ark som heter Nowellkodeksen som er en av fire viktige angelsaksiske manuskripter.

Beowulf - mauskriptet var skrevet på gammelengelsk så det er relativt vanskelig å forstå. Heldigvis har noen tatt på seg jobben å oversette teksten fra gammelengelsk til moderne engelsk. Siden jeg tydeligvis ikke har så mye å gjøre ellers, så ska jeg oversette teksten fra moderne engelsk til NORSK!!! WOOOOW....

Ok, and heeere we go.
Så, på morgenen forfulgte de det fremmede folket hele tiden, helt til sjefslederen for den hæren, av de som var fienden, forstod at de hebraiske mennene hadde vist dem voldelig sverdfekting til.

Vakkert, vakkert... Og med så mye mening. Det er faktisk noen får likheter mellom moderne norsk og gammelengelsk. Ord som swa og morgentid er veldig likt så og morgen. Om det er flere likheter, så finner i alle fall ikke jeg det...

May the force be with you!

For en gangs skyld skal jeg prøve å ikke være sarkastisk i innleggene mine. Vi får se hvordan det går... Jeg vil også få påpeke at tittelen ikke har NOE å gjøre med innlegget. Jeg kom bare ikke på noe annet :)

Folkediktning... Hva er egentlig folkediktning? Det virker logisk at folkediktning har eksistert så lenge menneskene har eksistert. En overlevererte historier om overlevelsesmetoder og andre nødvendige ting muntlig fra generasjon til generasjon, men det er vel ikke dette folk tenker på når en hører folkediktning. Når jeg hører folkediktning tenker jeg på Asbjørnsen og Moe. De eldgamle eventyrene, som riktig nok har overlevd muntlig opp igjennom århundrene, ble ikke skrevet ned før på 1800-tallet når disse to tappre mennene bestemte seg for å vandre Norge rundt for å samle opp de norske skattene. Eventyr, sagn, sagaer og viser er typisk folkediktning. Den Norske folkediktningen handler ofte om tusser og troll, magi og skoger. Dette er jo ikke så rart, for det var jo nesten bare skog i Norge for ikke så alt for lenge siden. Igjennom folkediktningen virker Norge utrolig mystisk og vilt! De mest kjente sagaene ble faktisk skrevet ned så tidlig som på 1200-tallet av vår alles Snorre! Disse sagaene handler ofte om helter som skal vinne en vakker jomfru.

Folkediktningen satte også sitt preg på kunsten. Åpene store landskaper, tåke, soloppgang, troll, fosser og skoger er typisk for malerier malt i Norge på 1800-tallet.

Drep bakaren! La smeden LEVE

Teksten Smeden og bakeren handlar om ein uheldig smed som slår til ein man på ei kro. Mannen han slår døyr av det harde slaget og smeden blir stilt for retten. Der blir han faktisk dømt til døden… Dette klarer han da å sleppe unna for han er den einaste smeden i byen. I byen er det derimot to bakarar. Den eine bakaren må bøte med livet sida liv for liv må bli betalt! Jaaah… Dermed får smeden gå og bakaren må døy. Kva er det for ei vise? Høyrer ut for meg som om det er ei vise skrevet av masse fulle mannfolk på ein bar eit sted i verda. Kvifor nokon i det heile tatt skulle ha skrivi noko så tåpeleg som denne teksten kan eg jo tenkje meg. Dei kjeda seg sikkert til daude! Det hadde eg gjort om ikkje tv og data hadde vore oppfunne. :P

På tross av dette syntes eg at denne visa eller diktet, eller kva det enn er, var bra. Det var festleg å lese og moralen var overraskande. Det var også min type humor. Det som meinast med ”å rette baker for smed” kan vere at bakaren må betale for det smeden gjorde. Virker ikkje så rettvis... Men for all del. Drep bakaren! MUHAHAHHAHAHA.