at det er ein fisketype med same namn som eter til dei døyr, om dei får nok mat). Prinsessa av Burundi treffer en man frå eit anna land. Dei blir godt kjent og etter mykje om og men ender det med at dei blir saman og lever tilsynelatande lykkeleg alle sine dagar. Det eg likte med historia var at forteljaren får fram kva eit rykte kan gjere med eit menneskje. I historia snakkar personar bak ryggen på ”Prinsessa av Burundi” og hun trur på det dei seier om ho og handlar ut i frå det.Om det er ein moral i denne historia så må det vere at utsjånad ikkje er alt i verda og at man kan elske nokon sjølv om dei er aldri så forskjellige i størrelse og høgde.
Språkelige forhold i middelalderen
for 15 år siden

Hei!
SvarSlettFin tekst om kva du synest om novella, Martine! Eg trur du har forstått temaet godt, og eg er einig i det du skriv om korleis eit rykte kan hengje ved eit menneske. Språket ditt er godt, men du har nokre småfeil. Ein skriv jo ikkje aldri med "g" ("aldrig"), og ein brukar ikkje "ein" på nynorsk. Elles er dette svært bra!
Bjørnar